Oppsummering 1

Ok, jeg er rett og slett ikke god på å oppholde bloggen min. MEN jeg prøver iallefall og det kan ingen si noe på.
Så la meg opp summere først uka før foreldrene mine kom. Ingenting skjedde. Track trening var for fult, eller bortsett fra at jeg har vært plaga med beinhinnebetennelse og jeg måtte derfor isbade dem. 15 - 20 min i 45 grader F. Det er ganske nøyaktig 7.222222222222222222 grader C, og det er ganske kaldt. Eller iallefall i begynnelsen før føttene blir numme og du kan kutte dem av uten at du kjenner det. Heldigvis er det bare leggene mine som plager meg, i motsetning til Hanna og Andrea som hadde strukket en muskel i låret. De måtte sitte nedi opp til magen.

Så på Torsdag hadde Heather invitert Chyenne, Jordan, Andrea og meg på konsert. Keith Urban og Carrie Underwood. Orentlig Americansk, moderne country.
Måtte skippe treninga da, men er ikke hver dag man får oppleve dette. Moren til Heather kjørte oss opp til Wichita hvor vi spiste før konserten.
Dermed, kl.19.00 startet konserten. Carrie Underwood var først ute. Leverte sterkt. Hun har en fantastisk stemme rett og slett. Dermed var det Keith Urban. Litt uti hans program ble vi lei av å sitte så vi gikk ned til hvor man kunne stå. Jeg og Heather kom litt bort ifra de andre og havna på siden av scena. Plutselig hoppa han ned i folkemenden og sang mans han nermet oss der vi sto. Da han passerte oss ble vi jo rett og slett bare nødt til å hive oss med og Mathilde fra Norgen fikk sannelig en klem fra han før vi ble pushed unna av alle de andre folkene rundt. Men oppdraget var liksom fulfør da og som en konklusjon kan man si at siden han er gift og venter barn med Nicole Kidman og jeg gav han en klem har jeg også på en måte rørt Australias mest berømte skuespillere.
Men uansett, det var god stemning og masse folk.
Etter konserten kjørte vi hjem. På veien hjem så vi DVD i bilen. Dum og Dummere. Americansk poop komedie beskriver den ganske godt.
Hjemme overnatta alle hos Heather slik at vi slap å dra hjem.

Den helga skjedde det ikke så alt for mye. Eller Lørdagen dro vi jo opp til Wichita for å overraske familien min når de kom på kvelden. Vi dro ganske tidlig opp dit slik at vi kunne besøke moren til Troy. Hun ligger på sykehus. Og var i forige uke så syk at de ikke så noe håp. Men hun ble bedre, selv om de aldri egentlig fant helt ut hva det var. For ei uke siden ble hun dårlig igjen. Men dermed bedre. Nå er jeg egentlig ikke så sikker. Hun er der fortsatt og holder ut.
Etter vi hadde besøkt henne dro vi til Applebees og spiste. I 10 tia skulle de ankomme. så vi var der ti. Selvfølgelig mente det at di kom 10. 45 så vi venta der ei stund.
Da de kom. Tok jeg på meg en caps og solbriller. Vi satt rett utenfor der de kom ut og de gikk rett forbi oss. Jeg snek meg etter dem og kom opp bak ryggen på pappa og margrethe "Long time, no see" sa jeg og de snudde seg rundt og skjønte ingenting. Da de skjønte hva som foregikk ble det masse klemmer, litt gledes tårer og en masse hyl fra min eldre søster. Utrolig hærlig var det å se familien min igjen. Skjønte hvor mye jeg hadde savnet dem.
Den natta overnatta vi på Hilton hotell rett ved flyplassen. Skulle nemlig tidlig opp neste morgen for å kjøre til Buhler hvor jeg hadde volleyball turnering.

Er alt for sent for Trackere nå (21.30) så jeg skal begynne å komme meg til sengs. Må også lese litt i ei bok vi skal lese i engelsk. "To Kill a Mockingbird," av Harper Lee. Americansk litteratur og dermed ganske deprimerernde.
Så da sier jeg godnatt til alle sammen.
Glad i dere<3